Flambert gjør det umulige mulig

Flambert gjør det umulige mulig

I etasjen over Kryptons lokaler og studioer, rett over Mølla i Oslo har Flambert sitt tilhold. Det som startet som et etterarbeids-selskap, for 4 år tilbake, utviklet seg rask til å handle om motion controll på fulltid. Bakgrunn for det var innkjøpet av Norges foreløpig eneste Camerobot. Det er kombinasjonen av robotene og programvaren som gjør dette til et unikt verktøy. I Norge har det først og fremst blitt brukt i forbindelse med reklameproduksjoner, men det håper gjengen i Flambert at det vil bli en endring på i den nære fremtid.

DSC_7276.jpg

Det kan kanskje virke overdrevet fancy, litt nerdete og i overkant dyrt med motion control, men resultatene er imponerende. Særlig med tanke på at det som produseres av bilder, ikke nødvendigvis er dataanimert. Dette er godt, gammeldags håndverk der man må ha tunga rett i munnen fra planlegging til wrap. - Kamera er plassert på roboten, men det er i realiteten programvaren, Blant annet Flair Motion Control, som gjør dette genialt. Det er Jørgen Nydahl, en av de tre som var med å starte opp Flambert tilbake i tid, som forklarer. Han er robotoperatør og SFX-ansvarlig. Sammen med Terje Boye, som er kreativ leder og Eva Silseth, produsent og daglig leder, har han bidratt til at bedriften i dag har 5 personer i engasjement for å lage utrolige bilder, som du med største sikkerhet har sett, om du har sett reklamefilm de siste årene. Med seg på laget har de fått Jakob Østraat Anderson, som er fotograf, og Jørgen Adreassen, praktikant fra VFX-studiet på Westerdahls.

Ved oppstart var Flambert som nevnt et etterarbeidsselskap, men ble raskt endret til et fullproduksjonsselskap. - Vi så helt klart fordelen ved å kunne ha kontroll på hele prosessen, forteller Eva Silseth. Hennes rolle er både produsent og daglig leder. Hun trekker frem at bakgrunnen til de involverte er styrken som gjør at de skiller seg ut, i det som allerede er en ganske smal bransje. - Selv om vi er alene i Norge med akkurat dette, finnes det et miljø der vi blir lagt merke til, og det er veldig gledelig. Den internasjonale anerkjennelsen har resultert i arbeid med blant flere, Carlsberg i Danmark, og en unik mulighet til å lage alkoholreklame. Noe som ikke lar seg gjøre i Norge.

Bolt som robotsystemet heter, leveres av britiske Mark Roberts Motion Control. Vi har sett dette utstyret demonstrert på messer, og det er imponerende hvordan robotene samhandler, og følger hverandre med millimeters presisjon. Kameraet som er koblet på roboten er en Phantom Flex4k. - Det er først og fremst dette kameraets evne til å ta bilder i utrolig høy frame rate, som har gjort at valget falt på denne, forklarer Terje Boye. I tillegg kommuniserer det ekstra godt med systemet forøvrig. Og det er helheten i systemet som gjør at dette blir bra levende bilder. - Vi kan få til det meste, år det gjelder bevegelige bilder, og selv om vi begynner å få en del erfaring forsøker vi alltid å fornye oss ved hvert oppdrag. Boye forklarer at det er det totale arbeidet som gjør bra produksjoner. - Det handler ikke bare om kamera og roboter, men like mye hvordan vi velger å løse de utfordringene som kommer med hvert oppdrag. Tilknyttet systemet er også en hel del andre funksjoner, blant annet luftdrevet utstyr som enten slipper eller skyter rekvisitter i helt rett timing med kameraet og dets bevegelser. Og det er kanskje det som gjør dette så fascinerende. Alle delene som må produseres eller tilpasses hver produksjon.

Et verksted Reodor Felgen ville misunnet

En kort spasertur fra kontoret ligger Flamberts verksted og lager. Man kan godt si at det er her magien virkelig skapes. For det utrente øye, kan det virke som et litt overfyllt rom av reservedeler til veldig spesielle biler, men det vi får se er spesialutstyr som bygges og settes sammen på nytt til hvert oppdrag. - Det er nesten aldri mulig å bruke de samme konstruksjonene om igjen, sier Boye med et smil som avslører at selve byggingen er en del av det han setter mest pris på ved jobben. -Selv om vi får et oppdrag som likner noe vi har gjort tidligere, forsøker vi likevel å strekke oss lengre enn sist gang vi gjorde tilsvarende. Som eksempel bruker han rennende væske fra flasker. Et ganske standard oppdrag, men som kan løses på et mangfold av måter. Blant skinner og galger, og ubeskrivelige mekanismer finner Vibe frem en mekanisme som svinger en flaske i rett høyde, som både heller ut innholdet slik de vil ha det, samtidig som radiusen gjør at apparatet ikke avsløres av kameraet. - Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre med det utstyret vi har. Og med et godt kreativt team, teknisk kompetanse og en god porsjon nysgjerrighet er det nesten uendelig muligheter for hva vi kan få til. Boye fortsetter å vise frem små og store innretninger som gjør at de kan skape de bildene de gjør. et eksempel som nevnes er et cornflake-flak som skulle kræsje med et blåbær i lufta. - Skulle vi kastet dette for hånd ville vi kunne brukte timer og dager, uten å få resultatet vi var ute etter. Med dette systemet kan vi bygge to enkle katapulter som programmeres slik at de treffer. Hver gang. Det samme gjelder hamburgere som skal falle, og lande riktig, speilegg som skal flippes “mid air” og en rekke andre eksempler.

Tar virkeligheten inn i uvirkeligheten

DSC_7298.jpg

I studio dagen vi er på besøk har de med seg Christian Lundvall, som er VFX/3D-artist. Ved å bruke 3D-programmet Maya i kombinasjon med Flamberts roboter kan de skape hele prosessen før noe bli filmet. Virkelige elementer plasseres inn i en virituell virkelighet. Det er her det hele begynner å bli ganske imponerende. Skulle jeg forklart denne type film til min mor på 75, ville jeg bare sagt at det hele var gjort på data, for det er enkleste måten å forklare fremskrittet for de som husker lørdagsbarnetimen på radio, som første massemediaunderholdning. Likevel er det kombinasjonen av virkelige bilder, og dataanimasjon som gjør det spennende. - Maya gjør at vi kan sette alle bevegelser på forhånd, uten å være avhengig av å teste ting like mye på settet. Lundvall og Nydahl forklarer entusiastisk, mens de egentlig skal kalibrere et stort utvalg objektiver. - Kamera tåler ganske røff behandling, men lengre objektiver kan få mye bevegelse. Derfor er det litt begrensninger på hvilken optikk vi benytter oss av. Men så lenge det ikke er all verdens lengde går det bra.

Spektakulært og uspektakulært

Noe av det som gjør motion control ekstras spennende er alt det kan gjøre, som fremstår som usynlig. Det at man kan programmere kamera til å ta samme opptak, i samme bevegelse uendelig mange ganger, gjør at man kan skape levende innhold, som egentlig ser uredigert ut. Et eksempelsom trekkes frem er bilder av biler. - Stillfotografer kan trikset med å lyssette bilene i alle mulige vinkler, og fotografere for så å sette et antall bilder sammen til et, forteller Boye. På den måten virker det som om alle områdene av bilen er perfekt lyssatt, selv om de som jobber med slikt vet at det er nesten umuilig. Motion control gir samme mulighet for de som jobber med levende bilder. Dette har Flambert gjort på oppdrag for kunde. Men det stopper ikke der. Man kan kombinere bilder tatt i høy hastighet, med andre tatt i slow motion, og på den måten få to forskjellige uttrykk og bevegelser i samme rute. - Det er når folk ikke forstår at vi har gjort noe spesielt, at det virkelig er gøy, forklarer Boye. Som konsument av levende bilder vil jeg helst ikke forstå at jeg blir “lurt”, og det virker det som om Flambert har i bakhodet når de produserer film.

Et lite nettverk i en stor verden

DSC_7357.jpg

Det er begrenset med selskaper som driver med dette som Flambert driver med, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Boye anslår at det er et table top selskap i hvert land, med eller uten roboter, og ikke mye mer. - Fordelen med det er mange. VI blir attraktive for kunder også i utlandet, og siden vi ikke er direkte konkurrenter er vi del av et miljø der de fleste vil hjelpe hverandre. Dette kommer frem når man står fast i en produksjon, men også når man er ute og reiser. - Jeg tror ikke det er mange land der jeg ikke kan kontakte et produksjonsselskap, og ha noen å snakke med, legger Boye til. Deres kunder kommer først og fremst fra Skandinavia, men også Frankrike, De Arabiske Emirater og India blir nevnt. - Utstyret er ganske stasjonært, men ikke hundre prosent. Vi foretrekke at folk kommer til oss, men så lenge vi kan frakte det med lastebil, og kundene er villig til å betale for det, så kommer vi dit det skal være. Boye understreker at det er avhengig av solid underlag, og at tregulv ikke er blant dette. - Vi må ha et solid fundament for at robotene skal kunne fungere optimalt.

Fra reklame til underholdning

Disse effektene er først og fremst benyttet i produksjon av reklamefiilm i Norge. Det handler nok litt som pris, men sikkert like mye om tradisjon. - Vi ønsker veldig at fiksjonsverdenen skal få øynene for de mulighetene vi kan tilby, sier Boye, og utdyper med at det ikke bare er kameraer som kan bli styrt av robotene. - i Serien Sherlock, ble skuespillerne festet til robotene, og en slåsskamp ble programmet. Videre forteller han hvordan de har jobbet med tittelsekvenser og introer til filmer og serier, som bidrar til å heve produksjonens førsteinntrykk.

Motion control er krevende økonomisk, og det skulle også bare mangle. Utstyret alene koster en liten formue, og kompetansen, og ikke minst evnen til å ligge i forkant, som Flambert har, kommer heller ikke gratis. - Vi strekker oss langt for at våre kunder skal være fornøyd, og det gjelder selvsagt også økonomisk, forteller Silseth, som har kontroll på økonomien. - Likevel er vi nødt til å arbeide forsvarlig, og foreløpig er det fra reklame at den daglige inntekten kommer.

Men de håper at motion control kan få fotfeste innen fiksjonsfilm i Norge, slik den har fått i andre deler av verden. Enn så lenge sørger de for å være litt bedre hver gang de før et oppdrag.







Velkommen til fargeriket

Velkommen til fargeriket