NAB Show 2025: Tre teknologiskift som vil forme norsk medieproduksjon
NAB Show 2025 i Las Vegas samlet mer enn femti tusen deltakere og leverte et tydelig signal: mediebransjen er på vei inn i en ny fase der kunstig intelligens, IP-baserte produksjonslinjer og virtuelle studioer ikke lenger er visjoner, men daglig drift. Selv om norske produksjonsmiljøer ofte jobber i mindre skala enn de amerikanske, peker årets nyheter direkte mot utfordringer og muligheter i nordisk marked.
AI preget hele messen, men i en mer konkret og mindre hype-drevet form enn tidligere. Leverandørene viste ikke frem generelle konseptmodeller, men produksjonsnære løsninger som automatisert indeksering av videoinnhold, metadata-generering, språk- og transkripsjonsverktøy og systemer for smartere annonse- og innholdsdistribusjon. Flere aktører forsøkte å vise hvordan kunstig intelligens faktisk kan redusere tid i redigeringsrommet og styrke rettighets- og arkivhåndtering. Tendensen er klar: AI blir en integrert del av «den usynlige produksjonslinjen» og vil representere et reelt konkurransefortrinn for redaksjoner og produksjonshus som tar teknologien i bruk tidlig.
Et annet dominerende tema var overgangen fra spesialiserte signalveier til åpne IP-baserte arbeidsflyter. I praksis betyr dette at SDI-rutere, punkt-til-punkt-kabler og proprietære formater er på vei ut, mens fleksible nettverksløsninger bygget på 10 GbE og ST 2110-familien av standarder blir det nye fundamentet. For mange norske aktører vil denne overgangen kreve investeringer i sikkerhet, infrastruktur og kompetanse, men gevinsten er et mer skalerbart produksjonsmiljø der det er mulig å produsere flere formater parallelt uten å øke bemanningen. Flere av de store leverandørene, som Sony, Grass Valley og EVS, viste frem komplette IP-miljøer der studio, kontrollrom, fjernproduksjon og sky inngår i én og samme kjede.
Virtuell produksjon fikk også et tydelig løft i år. Samsung og Vu Technologies viste frem nye LED-baserte studiokonsepter som kombinerer høyoppløselige bakvegger med sanntidsrendering. Det som tidligere var forbeholdt store spillefilmproduksjoner, er nå i ferd med å bli en kostnadseffektiv løsning for reklame, drama, sport og direkte-sendinger. Kombinasjonen av LED-volumer, kamera-tracking og stadig kraftigere grafikkmotorer gjør det mulig å produsere mer innhold uten omfattende reiser, rigging og postproduksjon. For nordiske produsenter betyr dette muligheter for større visuell ambisjon på mindre budsjett. Flere norske miljøer er allerede i gang, og teknologien som ble vist i Las Vegas peker mot en rask modning av markedet.
Samtidig ble skybaserte og hybride produksjonsmodeller satt i sentrum. Mange seksjoner av årets messe viste at bransjen går i retning av mer distribuert arbeidsflyt: on-prem-utstyr kombinert med fjernredigering, skyarkiv, sky-miksing og skalerbare ressursmodeller. Dette vil særlig påvirke nyhets- og sportsproduksjon, der kostnadspress og krav til mobilitet er høye. NAB 2025 viste imidlertid også en tydelig realisme: ikke alt skal til skyen. Mange amerikanske og europeiske kringkastere rapporterte at en hybrid modell gir størst fleksibilitet og lavest risiko.
Sammenlagt peker NAB Show 2025 mot en bransje som teknologisk sett aldri har vært mer samlet, men samtidig aldri mer fragmentert når det gjelder publikum. Tradisjonell lineær distribusjon, streaming, mobilvideo og gratis annonsestøttede kanaler (FAST) konkurrerer side om side. Resultatet er at produksjonssystemene må håndtere flere formater, flere leveranser og flere distribusjonsplattformer samtidig. Det skaper et press på effektivitet og kvalitet som igjen driver frem den teknologien NAB i år presenterte.
For norske miljøer – fra små produksjonsselskaper til regionale mediehus – gir årets messe tre tydelige anbefalinger: bygg kompetanse på IP-basert produksjon, vurder hybrid sky-infrastruktur, og test hvordan AI kan integreres i redaksjonelle og tekniske arbeidsflyter. Samtidig bør man følge nøye med på markedet for virtuelle studioer, som nå kan bli et reelt alternativ også i Skandinavia.
NAB 2025 bekreftet at innovasjonstempoet øker, men også at teknologien nå er nærmere den praktiske hverdagen enn noen gang. For de som er villige til å ta de første stegene, åpner det seg nye muligheter både kreativt og økonomisk.
