Hva kan Norge lære av verdens største ed-tech-messe?
Den 40. utgaven av Bett UK fylte ExCeL London i slutten av januar, og viste med all tydelighet at utdanningsteknologi nå er inne i en ny fase. Der tidligere år har vært preget av store lanseringer og raske digitale skift, var 2025-utgaven mer moden i tonen: mindre bråk, mer substans. Det var særlig tre langsiktige utviklingstrekk som preget diskusjonene – kunstig intelligens, inkluderende læring og behovet for en helhetlig digital strategi i skolen. Og nettopp disse tre områdene er også svært relevante for norsk skolepolitikk og praksis.
Bett-messen har tradisjonelt vært stedet der man får oversikt over globale ed-tech-trender, og årets arrangement var intet unntak. Over 30 000 deltakere fra mer enn 130 land skapte et intenst kunnskapsmiljø, der skoleledere, lærere, forskere og teknologileverandører diskuterte alt fra ny AI-pedagogikk til avanserte læringsplattformer og digital inkludering. Det som var tydelig, var at ed-tech nå beveger seg bort fra et fokus på “gadgets”, og over i et felt der læringsdesign, forskning og etikk avgjør om teknologien faktisk leverer noe av verdi.
For norske aktører ble dette særlig synlig i samtalene om kunstig intelligens. Flere internasjonale foredragsholdere understreket at AI ikke lenger er en separat kategori, men en integrert del av læringsplattformene, verktøyene og vurderingene som stadig flere land nå tar i bruk. Den britiske utdanningsministeren Bridget Phillipson la i sitt hovedinnlegg vekt på at KI må styrke læreren – ikke erstatte ham. Det arbeidet norske skoler står midt oppe i – å forstå hvordan elevene kan bruke KI uten at verktøyene svekker kritisk tenkning – fikk mange paralleller på årets Bett. Den internasjonale utviklingen peker mot hybridmodeller der læreren får mer tid til kjerneoppgaver, mens AI tar seg av analyse, tilbakemeldinger og enkelte tilretteleggingsoppgaver.
Et annet tydelig trekk var det økte fokuset på inkluderende undervisning. Bett presenterte i år et eget område dedikert til spesialpedagogikk og universell utforming, noe som ble tatt svært godt imot av besøkende. For Norge, som samtidig diskuterer både spesialundervisning, mangfold og elevtilpasning i nye læreplanprosesser, gir dette et nytt blikk på hvordan teknologi faktisk kan senke barrierer – når den brukes riktig. Flere av løsningene som ble vist, var ikke revolusjonerende, men de var gjennomtenkte: digitale verktøy som hjelper elever med konsentrasjonsvansker, språkstøtte for flerspråklige elever, og læringsressurser der formidlingen kan skaleres i tempo og uttrykksform. Det pekes mot en fremtid der teknologi kan gjøre hverdagen bedre for elever som i dag faller mellom to stoler.
Samtidig ble det påpekt at digital inkludering ikke kan skje uten en robust digital strategi. Både britiske, finske og nederlandske skoleledere løftet frem erfaringen Norge allerede har kjent på: innføringen av teknologi uten tilhørende kompetanseheving skaper ofte mer frustrasjon enn læring. Flere trakk frem behovet for et tydelig nasjonalt rammeverk – ikke bare for innkjøp, men for dataetikk, personvern og pedagogisk bruk. I denne sammenhengen står norske kommuner og fylkeskommuner sterkt: vi har tradisjon for langsiktighet og standardisering. Men årets Bett viste også at vi ikke kan lene oss på tidligere fortrinn. Etter pandemien har mange land satt fart på digitaliseringen, og flere har kommet lengre i å etablere helhetlige økosystemer der data faktisk flyter mellom systemene, og lærerne opplever teknologien som en støtte.
For Norge blir derfor spørsmålet ikke om vi skal integrere ny teknologi, men hvordan og hvor raskt det skal skje. Bett 2025 ga et bilde av et internasjonalt utdanningslandskap der KI, datadrevet læring og digital inkludering utvikler seg svært raskt – langt raskere enn offentlige rammeverk og anskaffelsesprosesser typisk gjør. Her har norske myndigheter en reell utfordring: skal vi følge utviklingen, eller forme den?
Det mest inspirerende med årets Bett var kanskje at tonen var mer nøktern. Det var mindre «revolusjon» og mer «ansvar». Flere paneldeltakere beskrev en fremtid der skolens digitale infrastruktur må bygges som et offentlig gode – ikke bare som et marked. Det er et perspektiv som kan fungere godt i en norsk kontekst, der vi allerede tenker helhetlig om utdanning, velferd og teknologi.
Bett UK 2025 minnet oss om at utviklingen innen utdanningsteknologi ikke lenger er drevet av hva som kan lages, men hva som trengs. For Norge kan dette være et gunstig tidspunkt å styrke både digital kompetanse, pedagogisk utviklingsarbeid og strategisk samarbeid mellom skoler, universiteter og teknologisektoren. Ikke fordi teknologien i seg selv er spennende – men fordi den kan bidra til å gi alle norske elever bedre læring, større mestring og mer like muligheter.
