Jobbene bak scenen må bli synlige for unge

Den britiske kampanjen Make Noise peker på noe også norsk og nordisk kultur- og mediebransje bør ta alvorlig: Mange unge elsker musikk, konserter, gaming, film og live-opplevelser, men aner ikke at det finnes en hel teknisk industri bak scenen.

Det er ofte artisten, skuespilleren, influenseren eller regissøren som blir synlig. Men bak enhver konsert, festival, TV-produksjon, strømming, teaterforestilling eller ungdomsfilm ligger et stort apparat av lydteknikere, lysteknikere, monitor-teknikere, AV-teknikere, riggere, scenearbeidere, videoteknikere og produksjonsledere. Det er disse yrkene Production Futures nå vil løfte frem med kampanjen Make Noise, i samarbeid med Audiotonix og LIVE Trust. Kampanjen gir britiske skoler, ungdomsgrupper, colleges, youth theatres og hjemmeundervisningsmiljøer mulighet til å vinne et praktisk Audiotonix STEAM DJ Mixer Kit, som unge bygger sammen i grupper.

Det høres kanskje enkelt ut: bygg en mikser. Men nettopp det praktiske er poenget. Teknologi blir først virkelig interessant når unge får ta på den, skru den sammen, høre signalet gå gjennom systemet og forstå at lyd ikke bare er noe som kommer ut av en høyttaler. Lyd er elektronikk, håndverk, estetikk, presisjon, samarbeid og problemløsning.

Få praktisk erfaring

Make Noise ble lansert under Production Futures’ ON TOUR-arrangement på Manchester AO Arena 20. april 2026, der over 4.000 mennesker var innom. Sentralt i kampanjen står Freyja Lawson, monitor- og stage-tekniker for Yungblud. Hennes budskap er enkelt: Mange unge vet ikke at disse jobbene finnes før noen viser dem det. Production Futures beskriver mikserkitet som et praktisk gruppeprosjekt for 8–10 unge, der de bygger en fungerende DJ-mikser sammen.

Den britiske kampanjen har også en tydelig sosial dimensjon. I Storbritannia pekes det på unge som står utenfor utdanning og arbeid. I Norge er bildet annerledes, men ikke uproblematisk. SSB definerer NEET som unge som verken er i arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. I 2024 gjaldt dette 102.973 personer mellom 15 og 29 år, eller 9,9 prosent av aldersgruppen.

Det gjør den britiske kampanjen relevant også i Norge. Ikke fordi vi skal kopiere alt fra Storbritannia, men fordi den treffer et hull i vår egen rekruttering. I Norge snakker vi mye om utenforskap, praktisk skole, yrkesfag, kreative næringer og teknologikompetanse. Samtidig er veien fra ungdomshus, kulturskole, videregående skole eller fritidsklubb til sceneteknisk og audiovisuell bransje fortsatt for lite synlig.

Paradokset

Det er et paradoks. Norsk sceneteknisk bransje er ikke lavteknologisk. Tvert imot beskriver Fagskolen Oslo sceneteknisk produksjon som en høyteknologisk arbeidsplass med behov for nye fagfolk innen lyd, lys, scene, rigging, video og produksjonsledelse. Moderne sceneteknikk handler i økende grad om nettverk, digitale kontrollsystemer og samhandling i sanntid.

Samtidig har Norge allerede kjent på konsekvensene av for svak rekruttering. Rapporten Forestillingen er avlyst, utarbeidet for Kulturrom, viste etter pandemien at over halvparten av arrangørene meldte om mangel på teknikere innen lyd, lys og scene/rigging. Utleiefirmaene rapporterte særlig behov for lydteknikere, lysteknikere, riggere, scenearbeidere og AV-teknikere.

Dette handler derfor ikke bare om musikkbransjen. Det handler om hele infrastrukturen i kulturlivet. Uten teknikere stopper konserter, festivaler, teater, konferanser, filmvisninger og store deler av den audiovisuelle økonomien. En artist kan ikke stå på scenen uten monitor. En festival kan ikke åpne uten strøm, rigg, sikkerhet, lyd, lys og bilde. En filmfestival kan ikke fungere uten projektor, servere, lydformater, DCP, streaming, sceneprogram og teknisk avvikling.

Her ligger den norske og nordiske vinklingen: Vi trenger en bredere forståelse av medieteknologi som kulturarbeid. Det er ikke bare kamera, mikrofon og miksepult. Det er inngangen til et arbeidsliv for unge som kanskje ikke finner seg til rette i teoritung skole, men som kan blomstre når de får en praktisk, kreativ og teknisk oppgave i hendene.

I Vestfold er problemstillingen ekstra relevant. Regjeringens regionale utviklingstrekk for 2025 viser at Østfold og Vestfold hadde høyest andel unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring i 2023, med henholdsvis 11,8 og 11,6 prosent. Det betyr at kultur-, film-, festival- og teknologimiljøene i regionen ikke bare bør se på seg selv som produsenter av arrangementer, men også som mulige rekrutteringsarenaer.

Når kommer en norsk versjon

En norsk versjon av Make Noise kunne derfor vært noe mer enn en kampanje. Den kunne vært en modell. Ungdomshus, kulturskoler, videregående skoler, filmverksteder, festivaler, fagskoler, tekniske leverandører og lokale kulturarrangører kunne gått sammen om praktiske introduksjoner til lyd, lys, rigg, kamera, streaming og sceneteknikk. Ikke som foredrag om bransjen, men som arbeid med ekte utstyr.

Det avgjørende er å gjøre det konkret. La ungdom bygge en enkel mikser. La dem rigge en liten scene. La dem koble opp en mikrofon, feilsøke et signal, sette lys på en artist, lage flerkameraproduksjon av en konsert eller kjøre lyd på et ungdomsarrangement. Det er i slike situasjoner mange oppdager at de faktisk kan noe. Og at det finnes en jobb, et fag og en bransje bak interessen.

Make Noise minner oss om at rekruttering ikke begynner med stillingsannonser. Den begynner med synlighet. Med at en ungdom på en konsert, i et øvingsrom eller på et ungdomshus plutselig ser teknikeren og tenker: Dette kan også være meg.

For norsk og nordisk bransje er spørsmålet derfor enkelt: Skal vi fortsette å klage over at det mangler folk, eller skal vi slippe unge inn tidligere, gi dem utstyr i hendene og la dem lage litt støy?