Om å skape
Som regissør verdsetter Atle Knudsen å ha både eierskap til og hjerte for prosjektene han involverer seg i. Også når han selv ikke skriver de ut, noe han oftest ikke gjør. Det handler ofte om å innse sine begrensninger når det kommer til hva han opplever som sine styrker. Det er likevel en fordel å ha egenerfaring med hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Og Knudsen kan vise til en variert bakgrunn som bekrefter nettopp denne erfaringen.
Han startet sin karriere som sivilarbeider i NRK der han raskt fant ut at han hadde havnet i rett miljø. På 90-tallet var utdanningsmulighetene i Norge mer begrenset enn de var i dag, men han gikk tre år på figurteater i Fredrikstad før han fylte på med TV-produksjon i Bergen. Totalt sett ga det ham et godt variert utgangspunkt for veien videre.
Om og eie og dele
For Knudsen er det viktig at han har eierskap til alt han tar del i. Avhengig av utgangspunkt er det en forutsetning når han går inn i et prosjekt. - Når jeg tar på meg oppdrag der jeg ikke har vært med i utviklingsprosessen kan det være utfordrende å sette sitt eget preg på produksjonen, men man klarer, i samarbeid med de andre, å finne en måte der man kombinerer å sette sin farge på verket, uten å ta det for langt ut av sammenhengen, forklarer Knudsen. Han legger likevel ikke skjul på at det mest givende, og enkleste, er når han selv har tatt initiativ til et prosjekt, og får det gjennomført.
Atle Knudsen er aktuell med serien Etterglød, der han har regien i fortellingen som bærer likhet med sin egen historie.
Å lage film er alltid et samarbeidsprosjekt. Om man ikke ønsker at andre skal få mulighet til å sette sitt preg bør man heller skrive en bok, men vil man vises visuelt er det uunngåelig at ikke også andres uttrykk kommer til uttrykk. Når det er sagt er det store flertallet av de prosjektene Knudsen har jobbet med laget med utgangspunkt i hans egne idéer. - Jeg starter gjerne med en grunntanke om hva jeg vil, og knytter raskt til meg de jeg mener kan være med på å utvikle tanken til ferdig resultat, sier Knudsen. Da handler det om å balansere kjernen i det man vil formidle med tillit til at de man velger å samarbeide med også forstår visjonen og intensjonen. Det er en prosess der man gir og tar, og til slutt ender opp med et resultat som, ikke nødvendigvis er et kompromiss, men resultat av at man forstår hverandre, og kjenner hverandres styrker og svakheter på en slik måte at man kan produsere noe sammen.
Det er naturlig å være involvert i prosessen fra start til slutt, når man jobber med et prosjekt man har satt i gang selv, men hvor mye og til hvilken grad man er involvert kan variere. - Det er ingen fasit, og det er ulikt fra prosjekt til prosjekt, men man må våge å stole på andre for å få til noe, forteller Knudsen. Det betyr at man kanskje må se bort fra alle de indre bildene man skaper seg i idéfasen, til fordel for å ha et ferdig produkt å vise til. God kommunikasjon er nøkkelen til å få dette til å fungere. Selv om Knudsen hele tiden følger med i prosessen i sine prosjekter er han nødt til å la de han samarbeide med få nødvendig arbeidsro. Derfor har han lært seg å gi gode, konstruktive tilbakemeldinger som leder samarbeidspartnere inn på rett spor, og så må han også akseptere deres valg. - Det handler om at man ved å velge samarbeid, så gir man også anerkjennelse til hva de har prestert tidligere, og man kan ikke detaljstyre veien videre, kan Knudsen avsløre.
Hva er en god historie?
Ganske nylig stod Knudsen bak serien Etterglød, som har tatt utgangspunkt i hans private erfaring som ektemann til en kreftsyk kvinne. Der serien har en positiv slutt er hans egen historie ikkelike lykkelig. - Min kone fungerte som manuskonsulent mens dette prosjektet var i utvikling, og hun fortsatt var i livet, men det har likevel vært viktig å understreke at dette ikke er vår, eller min historie, forteller Knudsen. Samtidig er det ikke til å unngå at mange av erfaringene de har gått igjennom har bidratt til å skape historien som til slutt resulterte i den prisbelønte serien. Knudsen hevder at det å ta utgangspunkt i noe man selv kjenner på kroppen borger for at man også kan formidle en fortelling på en troverdig og ekte måte.
Fra idé til produkt
Gode visuelle fortellinger er ingenting uten en god idé i bunnen, men gode idéer er lite verdt uten at noen finner en måte å formidle dem til et publikum. Veien fra utgangspunkt til premiere er brolagt med håp og hindringer. For Knudsens del handler det om å knytte til seg en produsent som er villig til å satse på prosjektet, i første ledd. Det begynner gjerne med at man har en god, kort beskrivelse av hva man vil gjøre, gjerne med noe visuelt, som man tar med seg til et produksjonsselskap, så legger man mye i et håp om at de også skal se potensialet og finne lidenskap for historien man vil fortelle. At man har noe visuelt, gjerne i form av levende bilder og ikke bare moodboard, gjør at idéen i større grad fremstår som virkelig for de man vil skal legge ned mye arbeid i å samarbeide om det ferdige resultatet.
Neste steg, når man har fått til et samarbeid, er å utvikle konseptet, og den verden man vil skape. Nøkkelord for å få dette til er å utvikle karakterer, og gi de historiebuer som fungerer sammen med historiens hovedbue. Dette gjelder like mye for serier som for spillefilm, men er kanskje likevel ekstra viktig for førstnevnte. - Man kan ikke introdusere karakterer i sin historie, uten å gi dem en egen historie, selv om de er bikarakterer, forteller Knudsen.
Denne prosessen er viktig, men kan virke overflødig når det man i virkeligheten vil er å få solgt inn sitt konsept til en kanal. - Det handler om at den som skal kjøpe prosjektet ønsker å sitte med følelsen av at det man kjøper er mest mulig ferdig.
Produkt til produksjon
Når man har fått til en avtale om produksjon har man i realiteten ikke fått klarering for å lage serien. Det er kun en intensjon, og jobben med å få på plass fullfinansiering gjenstår. Likevel har man kommet så langt at det er mer sannsynlig å få til enn motsatt tilfelle. Veien videre er å søke om prosjektstøtte der man kan vise til intensjonsavtaler i tillegg til å bruke det visuelle materialet man allerede har produsert. Det normale, når man har en avtale om distribusjon er at det blir gjort tilgjengelig midler fra samarbeidspartnere, men man må likevel sørge for at budsjettet er fylt opp. Hvor man søker støtte avhenger litt av hvor langt prosjektet er utviklet, men har man kommet dit der andre har vist interesse for konseptet bør man ta det til inntekt for at det er verdt å drive videre, og våge å tro på sin egen idé.
