Velkommen til fargeriket

I en grading-suite tett inntil Akerselva sitter en mann som gjør den usynlige jobben med å gjøre din opplevelse av film og TV-serier komplett. Grading kan kanskje virke som en pussig oppgave, men det er en colourist som syr film sammen fargemessig. Dylan R. Hopkin kunne ikke tenke seg annet å gjøre, og at han oppriktig brenner for farger er utvilsomt. Dessuten trenger man ikke lang tid på å forstå at Hopkin kanskje er Norges mest aktive colourist. Vi besøker han mens han legger siste hånd på verket for NRKs drama-komedie-serie, «Magnus».

Hopkin har et navn som avslører at han har bakgrunn fra utlandet, nærmere bestemt England. Men siden har kom til Norge som 9-åring har han lagt til seg et språk som understreker at han har hatt sine formative år her i landet. De årene har bidratt til, ad omveier, til jobben han nå har, senior colourist hos Nordisk Film Shortcut. - Innfallsporten min var grafisk design, og derfra tilegnet jeg meg kompetanse innenfor videoetterarbeid.

I denne perioden brukte han mye Adobe After Effects, etterhvert lærte han å gjøre online i Avid Symphony og Autodesk Smoke. Overgangen fra å jobbe som onliner til rollen som colourist har vært naturlig. Hopkin forteller at prosjektene han jobber på er veldig forskjellige, både kreativt og rent teknisk. De fleste genre er interessante, selv om fiksjon er nok det han brenner for mest. Helst ser han at han får mulighet til å komme inn i prosjektet så tidlig som mulig. Før første møte med regissør og filmfotograf leser Hopkin manus.

- Fargelegging av film handler i veldig stor grad om å formidle fotografens, og særlig regissørens visjon. Det er viktig å bruke tid på å forstå hva de ønsker, og på å finne det uttrykket som svarer til deres forventninger. Han forklarer videre at fordelen med å være tidlig tilknyttet prosjekter gjør at han kan kjenne på konseptet sammen med denne kreative kjernen, ved gjennomgang av deres moodboards, referansebilder, scenografi skisser og kostymeprøver. På denne måten får han et godt helhetsinntrykk for produksjonen han skal jobbe med.

Detaljer og grundighet

Siden oppgaven til en colourist er så tett knyttet opp mot fotografering, er det viktig å beherske mest mulig av det fotografiske språket som filmfotografer bruker i sitt daglige virke.
Grade av kameratester er f.eks. viktig for at filmfotografen og regissøren skal kunne velge rett optikk serie for produksjon. Optikken har mye å si for tonaliteten og må passe inn i bildespråket til filmens univers.

Videre er det vanlig å lage en eller flere LUTer (Look Up Table) i samråd med filmfotograf og regissør. Forenklet sagt, er en LUT en fargekorrigering som lagres i en hendig liten datafil, som kan lastes inn i kameraet eller monitor for påsyn under opptak. Videre brukes LUTen på de lavoppløselige klippefilene som genereres av DITen (Digital Image Technician) på sett. På denne måten vil estetikken som man har blitt enig om, følge bildet gjennom hele kjeden. De høyoppløslige bildefilene fra kameraet forblir uten noen form for fargekorrigering (ofte med en eller annen form for flat LOG-bildeprofil, f.eks. Arri LogC, RED log3G10). Etter at offline redigeringen er låst, gjenskapes filmen i full kvalitet i et gradingverktøy og den kreative fargeleggingen starter. Ved oppstart av gradingen begynner man ofte med LUTen(e) som er laget tidligere i prosessen, men det hender også at man starter uten dem også.
Av og til er en ny inngangsvinkel et godt valg. Looken til filmen skal jo hovedsakelig ligge i summen av foto, lys, location, produksjonsdesign, kostyme, rekvisitt og sminke.

Hva betyr farger for filmen?

Den viktigste funksjonen grading har er underbygging av historie og karakterer, forme lyset for å lede blikket til publikumet, samt skape en visuell rød tråd i filmen. Mulighetene er nesten uendelige, men målet er at lyset i hver enkelt scene skal flyte godt og at tonaliteten i filmen gir den rette assosiasjonen sett i forhold til det som fortelles.

- Når opptakene gjøres utendørs sier det seg selv at det vil være varierende lysforhold, som senere må korrigeres, men også interiør opptak, i mer kontrollerte former, kan by på utfordringer. F.eks. ved restopptak er det vanskelig å gjenskape belysningen man hadde i en scene 100%, sammenlignet med det man hadde i første opptaksrunde. Da er det hans jobb å få det til å fremstå som om alle opptak i en gitt scene er gjort under samme lysforhold.

Grading krever sitt verktøy, og Hopkin sverger til Blackmagic DaVinci Resolve Studio 15.
- Jeg har benyttet DaVinci Resolve Studio siden versjon 8. Innenfor grading har Resolve alltid vært blant de beste i klassen. Utviklingstempoet som Blackmagic Design har hatt etter at de kjøpte DaVinci Systems i 2009 har vært formidabel. DaVinci Resolve Studio 15 har alle funksjonene som skal til for at Hopkin får løst sine kreative oppgaver.

De omfangsrike fargeverktøyene (Primaries Wheels, Log, Curves, RGB Mixer, Camera Raw), den raske 3D-trackeren for å feste masker til ansikter, gode stabiliseringsverktøy, nøyaktige keyers for å plukke bestemte fargertoner (Qualifier), er alle med på å realisere det kundene forventer i en grading session.

Grading-panelene deres gjør at man kan jobbe raskt og effektivt. Det største panelet, DaVinci Resolve Advanced Panel er flaggskip-panelet, der de fleste verktøyene har egne dedikerte knapper. - Dette er uten tvil favoritt panelet mitt, og den jeg benytter ved grading av spillefilm. Lillebroren, DaVinci Resolve Mini Panel, er et nyere tilskudd til familien. Her får det mye “bang-for-the-buck”. Den er langt fra så avansert som storebroren, men det gjør jobben, mener Hopkin, og legger til at han har gradet masse TV-drama på minipanelet, og liker panelet mer og mer.

Redigeringsdelen (Edit) har blitt en fullverdig redigeringsplattform, noe som hjelper oppgaver som conform mye. DaVinci Resolve Studio 15 har også mange nyttige OFX-plugins (ResolveFX) som videre forsterker mine kreative muligheter. Plugins som Lens Flare, Lens Blur, Dead Pixel Fixer, Color Compressor, Color Space Transform, Film Grain, Gamut Mapping, Beauty, Deflicker, Soften & Sharpen, JPEG Damage, Camera Shake og Lens Distortion er mye brukt.

En av de virkelig store nyhetene for DaVinci Resolve 15 Studio var integrasjonen av VFX-programmet Fusion. Programmet har blitt brukt på mange store Hollywood filmer, og kan sees på som hovedkonkurrenten til Nuke. Fusion bidrar også ved grading, siden colourister ofte blir bedt om å utføre oppgaver som tradisjonelt har blitt gjort i online eller VFX. Dette kan være å fjerne uønskede elementer (clean-up), erstatte himler (sky replacement), legge til tåke, snø, regn o.s.v. Disse oppgavene samles ofte under begrepet “finishing”.

Det er ikke til å unngå at man merker at Hopkin brenner for sitt fag, og han formidler godt både viktigheten av det, og hvorfor det er en mer spennende oppgave, enn hva det kan virke som for utenforstående. Men han hviler ikke på den kunnskapen han har opparbeidet seg, og ser alltid frem til å lære mer, og som en ekte fagperson følger han alltid med på nye kreative trender og teknologisk utvikling.

Grading prosessen i korte trekk

Når redigeringen av filmen er ferdig kan den virkelige gradingen starte. Det første som gjøres da er å se igjennom hele filmen, gjerne med en midlertidig lydmiks fra lyddesigneren.
Det er viktig å oppleve filmen med nyeste tilgjengelig utgave av lyden for å få et godt helhetsinntrykk.

Deretter velges 2-3 nøkkelbilder for hver scene og jeg lager ulike “looks” i samråd med regissør og filmfotografen. - Det svært viktig å respektere bildene, og hvordan de er filmet.

Neste fase går ut på utjevning av fargestikk og eksponering for alle bilder, i alle scener, gjennom hele filmen. - Ofte gjør jeg denne delen, delvis alene, delvis med kunde.
Da har jeg egne gjennomkjøringer der jeg stopper underveis dersom noe skiller seg ut.

Videre ser man hele filmen i balansert tilstand sammen med kunden, og gjør notater underveis. Etter hver gjennomkjøring gjøres de justeringer som er notert ned.
- Helst gjør man så mange gjennomkjøringer som mulig, helt til alle er superfornøyde, samtidig som vi forholder oss til budsjett og eventuelle deadlines.

Ved spillefilm er DCP-godkjenningen (Digital Cinema Package) den siste godkjenningsprosessen. Da er filmen 100% klar med ferdig lyd og bilde. Godkjenningen gjøres i en kino sammen med regissør, filmfotograf og produsent. I tillegg er colourist, lyddesigner og post-produsent fra etterarbeidshuset tilstede. Filmen sees i sin helhet.
- En gang i blant må det gjøres endringer i etterkant, etter at eventuelle ønsker er fikset, lages den en ny DCP-master, og man kjører en ny DCP-godkjenning.

Opplevelsen av farger og kontrast

Måten mennesker responderer til ulike koloritter opplever han som veldig spennende. En colourist må forstå hvilke fargesammensetninger som trigger visse følelser blant et publikum. - Når det er sagt, så er opplevelsen selvfølgelig svært subjektiv, og vil ofte variere basert på personlig smak, kjønn, etnisitet, alder og interesser. Nettopp dette med det subjektive er et viktig poeng. Det er egentlig ingen fasit for hva som er rett og galt. Når man grader sammen med kunde, er det svært viktig at man lytter og føler på stemningen i rommet. Dersom kunden f.eks. reagerer på overgangen mellom to scener, at inngangen til en scene plutselig føltes for dyster, må man ta det på alvor og utforske andre alternativer. Det er viktig å kjenne på forskjellen, selv om man personlig ikke alltid synes at justeringen var nødvendig.
Andre ganger kan det være jeg som reagerer på noe, som kanskje kunden ikke er enig i.
Det er filmskaperens film. De har levd og åndet for filmen gjerne i flere år før de sitter der sammen med colouristen. - Men når det er sagt, er de fleste filmskapere veldig åpne for innspill fra en colourist, og vil gjerne ha flere forslag til estetiske valg for filmen. Det er jo derfor de kommer til en fargespesialist, legger Hopkin til med et lurt smil. - Dette handler mye om teamarbeid. Man gjør hverandre bedre ved å pushe grensene sammen, og dermed blir sluttproduktet bedre.

Ekte arbeidsglede

Det er litt sånn at det ferskeste oftest er det man er mest stolt av, men det er flere han vil trekke frem som ekstra morsomme å jobbe med. -Det viktigste for meg er at det er engasjerende historier som jeg føler at jeg kan bidra til å forsterke, forklarer han før han lister opp noen av sine favoritter av nyere årgang:

Spillefilmer
Skammerens Datter 2: Slangens Gave (Dansk fantasy / adventure - spillefilm)
Blindsone (Drama - spillefilm) - filmet som en lang one take!
Føniks (Drama - spillefilm) Månelyst i Flåklypa (Stop motion animasjon - spillefilm)

TV-Drama
Wisting (Krim drama - TV serie) - kommer i løpet av 2019.
Magnus (Drama komedie - TV serie)
En Natt (Romantisk drama - TV serie)
Okkupert 2 (Politisk drama - TV serie)
Vikingane 2 / Norsemen 2 (Drama komedie - TV serie)

På spørsmål om han har noen drømmeprosjekter han vil jobbe med kommer svaret uten at han trenger å tenke seg lenge om. - Jeg er jo svak for Sci-Fi og Fantasy genrer, men er også svært glad gode thrillere. En annen genre som jeg har svært lyst til å utforske er periodedrama, kanskje noe fra tidlig 1900-tallet. Kanskje en interessant blanding av noen av disse genrene som foregår over flere ulike tidsepoker?

Ellers er Hopkin en mann som verdsetter familie høyt. Han brenner for sitt fag, og elsker å dele av sin kunnskap med andre. - Privat så prøver jeg å være mest mulig tilstede for familien. Det er viktig å være pappa og ektemann i en ellers travel hverdag. Ellers spiller jeg en del vreng-gitar og ser på mye film og TV-drama med kona. I tillegg underviser han et par uker i året på ulike skoler. Deriblant Westerdals ACT, Noroff og Høgskolen i Innlandet. Mest innenfor grading med DaVinci Resolve, samt innenfor farge estetikk. Han opplever det som svært givende å dele kunnskap med den kommende generasjonen av filmskapere. I tillegg trekker han frem at han lærer mye av det selv, siden man ofte må kunne forklare ulike temaer på forskjellige måter til ulike studenter.

DYLAN RICHARD HOPKIN

Fødested: Carmarthen, Wales, Storbritannia
Fødselsår: 1973
Jobbet med etterarbeid siden: 1999
Tidligere arbeidssteder: Fabelaktiv, Hocus Focus, Nordisk Film Post Production
Nåværende arbeidssted: Nordisk Film ShortCut
Sjekk ut: dylanhopkin.com shortcutnorge.no